Etter hvert som «lokale» navn dukker opp i de frigitte Epstein-dokumentene, oppstår det debatter i flere land. Særlig i USA der fokuset har vært sterkt både på president Donald Trump og tidligere president Bill Clinton.
Det er både fascinerende og skremmende at Jeffrey Epstein klarte å bygge opp et verdensomspennende kontaktnett av fremtredende politikere, finansfolk, kjendiser og kongelige.
Men vi får ingen skikkelig forklaring på hvordan han klarte det, fordi mennesker som har hatt et forhold til Epstein, ønsker å tie forholdet i hjel.
Terje Rød-Larsen
Vi vet at tre fremtredende norske personer har hatt en relasjon til Epstein.
Ifølge Wall Street Journal 2. september 2023, var Terje Rød-Larsen så ofte innom den avdøde overgriperens og finansmannens hjem i New York at personalet visste at de måtte ha agurker klare for Rød-Larsens gin. Terje Rød Larsen har ikke besvart henvendelser fra Wall Street Journal i forbindelse med avsløringen, skriver avisen.
I et brev til IPIs «venner og partnere» 21. oktober 2020, skrev den daværende presidenten i tankesmien International Peace Institute (IPI): «Jeg innser at det var en alvorlig feilvurdering fra min side å delta i et personlig finansielt forhold med Jeffrey Epstein, og jeg angrer det helhjertet». (Kilde Dagens Næringsliv 3. september 2023.)
Thorbjørn Jagland
Tidligere Arbeiderparti-leder, statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, gikk først til angrep på pressen for påstandene om hans kobling til Epstein. Jagland hevdet det var en normal diplomatisk forbindelse. Han kritiserte pressen for å stille ham «absurde spørsmål».
Ifølge Aftenposten 23. desember 2025, har det vært langt større kontakt mellom Thorbjørn Jagland og Jeffrey Epstein enn tidligere kjent. Kontakten mellom dem strekker seg over minst seks år, og e-poster og dokumenter viser dialog om 13 mulige møter. Jaglands forklaring er at det har vært viktig for ham å forstå Donald Trump og hva som utviklet seg i forholdet mellom USA og Europa.
Kronprinsesse Mette-Marit
Den tredje kjente norske personen som har hatt en relasjon til Jeffrey Epstein, er – merkelig nok for mange – kronprinsesse Mette-Marit. Slottet opplyste i en uttalelse til Dagens Næringsliv i 2019 at møtene mellom de to skjedde i sosiale sammenhenger i USA og ett i Norge.
Kronprinsessen har beklaget at hun ikke sjekket Epsteins bakgrunn, men vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor Mette-Marit innledet en relasjon til den overgrepsdømte milliardæren. Slottet har karakterisert møtene som private, og siden har det vært taust, som vanlig.
Reaksjonene mot president Donald Trump og ikke minst mot tidligere prins Andrew av England, viser at det er en uklok strategi å forsøke å ti saken i hjel. Befolkningen har krav på å få vite hvilken natur disse møtene hadde. Men Slottet mener åpenbart at kronprinsessen har en privat sfære ingen har noe med!
Spørsmål om offentlighet
Svaret reiser flere spørsmål: Kan kronprinsessen unngå alle kritiske spørsmål (om relasjonen til Jeffrey Epstein) ved å karakterisere møtene som private? Kan medlemmer av kongehuset overhodet dele livet sitt inn i en offentlig og en privat del? Hvor i tilfelle slutter den offentlige delen og hvor begynner den private?
For å sette det på spissen: Skal eventuelle kritikkverdige opptredener av kongehusets medlemmer ikke få noen konsekvenser fordi det har skjedd i den private sfæren? Eller – hvis kongen er på en såkalt privat reise, må han kalles tilbake til sitt offentlige liv for å ivareta sitt formelle ansvar som regent?
Alltid offentlige
Kongehuset er ikke en privat institusjon, og fordi kongehusets medlemmer er personlig knyttet sammen med institusjonen gjennom arv eller giftemål, er kongehusets medlemmer alltid offentlige personer.
Eller sagt på en annen måte: Kongen, dronningen, kronprinsen, kronprinsessen og arveprinsessen er legemliggjøringen av en institusjon som er og forblir offentlig så lenge kongedømmet består. De er ikke på valg, de kan ikke skiftes ut fordi Ingen andre kan kreve deres plass!
Kong Harald selv har avvist tanken på å abdisere med den begrunnelsen at kongegjerningen varer livet ut. Derfor er det ikke mulig å skille mellom en offentlig og privat kongelig sfære.
Kronprinsesse Mette-Marits relasjon med Epstein er åpenbart knyttet til hennes posisjon som kronprinsesse av Norge, ikke til privatpersonen Mette-Marit Tjessem Høiby fra Kristiansand.
Ikke alltid i offentligheten
At det ikke kan skilles mellom et offentlig og et privat liv betyr ikke at kongehusets medlemmer alltid skal stå til disposisjon for pressen eller offentligheten. Men i et liberalt demokrati med enb fri presse, er det pressen selv som må definere når den mener det er berettiget å omtale kongehusets medlemmer.
Den presseetiske metodikken krever at pressen må stille spørsmålet om hendelser og begivenheter har så stor offentlig interesse at de skal omtales, og deretter om den offentlige interessen saken reiser, trumfer de personlige hensyn pressen må vektlegge. Kollisjonen mellom den offentlige interessen og personvernet, er alltid den sentrale presseetiske konflikten.
Pressen blir ofte beskyldt for å sette til side personvernet. I ettertid ser man midlertid ofte at saker der pressen har tiet nettopp av hensynet til personvernet, hadde så stor offentlig interesse at de burde vært omtalt. I nuet blendes den offentlige interessen av de personlige forhold pressen også skal vektlegge.
Tilbakeholden
I forhold til kongehuset har norsk presse vært tilbakeholden. Sympatien for kongen og dronningen kveler ofte kritiske spørsmål. Kongehuset er helligbrøde pressen nærmer seg med stor forsiktighet. Derfor har «de kongelige» kunnet skygge unna alle spørsmål.
Da kronprinsen forlovet seg med Mette-Marit Tjessem Høiby, ble det nærmest sett på som en majestetsforbrytelse å stille spørsmål om hennes fortid, en fortid Mette-Marit selv tok avstand fra.
Historien om Mette-Marit og Håkon er imidlertid ikke bare en romantisk historie om en alenemor som tilfeldigvis traff prinsen og vant halve kongeriket, og dermed fikk en opphøyet og privilegert posisjon i samfunnet. Historien angikk først og fremst kongedømmets fremtid.
Det er lett å forstå at kongeparet – med sin fortid – heiet på kjærligheten. Men når kongen og dronningen kom til den konklusjon at Mette Marits fortid ikke sto i veien for at hun kunne bli dronning i Norge, må de ha vurdert hennes fortid i forhold til monarkiets fremtid.
Det er åpenbart at de fakta kongen og dronningen bygget sin vurdering på, angår borgerne – som ikke bare betaler for monarkiet, men også er garantisten for monarkiet. Erfaringen er at åpenhet og ærlighet står seg best. Men en slik analyse, var utenkelig på den tiden. Isteden ble kronprinsessen overlatt til ryktene.
En anakronisme
Et monarki er ikke tilpasset et samfunn som forutsetter åpenhet og innsikt. For noen – og kanskje for flere og flere – er oppfatningen at monarkiet hørte til i en tid da blått blod ikke blandet seg med rødt blod, og de kongelige omga seg med en prakt og stas som gjorde at undersåttene betraktet kongelige som opphøyde vesener.
Et eksempel på monarkiets håpløshet i møte med den virkelige verden, er at kronprinsen tvinges til å holde en offentlig distanse til Marius – i en veldig vanskelig tid for Marius.
Kronprins Håkon har oppdratt Marius i sitt eget hus, gjort ham til en del av kongefamilien, knyttet ham tett til kongehuset og dermed gjort hans handlinger til en offentlig sak. Men nå må kronprinsen fremmedgjøre seg i forhold til den rettslige prosessen Marius innledet for å få stoppet boken «Hvite striper, sorte får», og hvem som betalte advokatkostnadene.
Det viser hvor vanskelige et kongehus og en kongefamilie har det i møte med virkeligheten.
Foto på front: Foto: Dusan Reljin / Det kongelige hoff
Agenda Fredrikstad 