Agenda Fredrikstad

Av Knut Johansen

Jeg påstår at hvis Gud hadde eksistert, ville alle mennesker vært troende, og hvis alternativ medisin hadde fungert ville den ikke vært alternativ. Dette er ikke kvantefysikk, det er enkel logikk.

Den «Gjenfødte Kong Kyros»

Bakgrunnen for at jeg skriver disse tekstene i Agenda Fredrikstad henger sammen med en rekke personlige opplevelser med kristne mennesker jeg pleide å ha et godt forhold til. Det viste seg nemlig at forbausende mange av disse forandret seg når Donald Trump flyttet inn i Det Hvite Hus.

Trump er visstnok den «Gjenfødte Kong Kyros», fra GT, som nå har kommet tilbake for å utslette verden og kun vil spare de troende. Som vanlig skal vi andre brenne i helvete. En av disse galningene oppsøkte meg og prediket med høy røst.

Hendelsen vekket minner fra tidligere år da hvite misjonærer reiste ut i verden for å redde de stakkars hedningene, eller drev med kulturimperialisme, som jeg kaller det. Derfor satte jeg meg foran datamaskinen og skrev en tekst.

En undertrykkende kraft

Når det gjelder det faglige innholdet i det jeg skrev, står jeg inne for alt. Kirken har i stor grad vært en undertrykkende kraft i 2000 år, og er det til en viss grad fremdeles. Det finnes eksempler på det motsatte, men dette overskygges av groteske overgrep, maktmisbruk og undertrykkelse over hele verden.

Nordhaug er troende og jeg er det ikke; derav mye av uenigheten. En annen prest, Bent Erik Hodnebrog, som har skrevet seg inn i denne debatten, er langt mer vag og tyr til filosofi og psykologi i sin tekst. Jeg hørte nylig en tredje prest på NRK radio som ikke ville svare på om han tror på Gud.

Jeg kjenner personlig noen prester som har det slik. Alle disse bør respekteres for sine syn. Men er ikke det man tror forankret i teologi og Bibel, har det ingenting med kristendom å gjøre. Det betyr ikke at deres betraktninger er uten verdi, tvert imot.

Uenighet om guddommen

Det finnes selvsagt uenighet blant kristne og forskere om hvorvidt Jesus er guddommelig eller ei. Igjen dreier dette seg om tro. Det var slett ikke alle som var enige i at Jesus var guddommelig. En av disse var Jesus selv. Han hang jo på korset og sa: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Var Gud/ Jesus uvitende om sin egen guddommelige status?

Det var først i år 325, ca. 300 år etter Jesu død, at dette ble slått ettertrykkelig fast i et politisk møte. På det aktuelle kirkemøtet gikk altså Konstantin mye lenger enn hovedpersonen selv noen gang gjorde. Jesus sier ingen steder rett ut at han er Gud, noe som åpenbart ville være naturlig.

Abraham, eller Ibrahim som muslimene kaller ham, grunnla kristendommen, men også islam. I koranen er ikke Jesus regnet som guddommelig. Jødene regner heller ikke Jesus som guddommelig, selv om han var jøde. Jeg ser på Jesus som en jødisk predikant og et vanlig menneske.

Når det gjelder Konstantins svært aktive deltagelse i utformingen av den hellige treenighet er det lett å finne støtte for dette i forskningen. Moderne historisk forskning fokuserer i hovedsak på evangeliene som teologiske dokumenter. De peker på Jesus som profet og «Guds Ord», mens andre ser ham som en mytologisk skikkelse eller predikant.

Hans «mirakler» og guddommelige status er utelukkende knyttet til tro, og er ikke på noe vis verifiserbare fakta. Derfor er Nordhaugs syn på dette knyttet til tro. Tro er ikke sannhet.

Selv ikke evangelistene var enige om hva som var viktigst i disse spørsmålene. Matteus vektlegger Jesu rolle som konge og lovgiver. Markus har fokus på Jesu handlinger. Lukas vektlegger Jesus barmhjertighet mot alle, mens Johannes har en sterkt tro på Jesus som Guds sønn for de som ønsker evig liv. Ikke noe av dette er entydig eller lettfattelig.

Ingen blomst til Luther

Når Nordhaug skriver om Martin Luther stusser jeg. Han er enig i at Luthers motbydelige kvinne- og jødehat ikke er positivt, men mener rabagasten fortjener en blomst likevel. En mann som i fullt alvor mente at paven og andre katolikker burde få revet ut sine tunger med roten, skal ikke få blomster.

Som tidligere skrevet, har troende forankret sin moral og sin virkelighetsoppfatning utenfor sitt eget sinn. Dette betyr i praksis at de bygger sine etiske valg på en fiktiv autoritær guddommelig kraft. Denne virkelighetsoppfatningen er ikke forenlig med et liberalt velfungerende demokrati, som jeg personlig gjerne vil leve i. Dette er mitt fremste ankepunkt mot det meste av religiøse overbevisninger.

Her kommer noen bibelsitater som skal underbygge mitt tankegods.

La meg begynne med Habbakuk 2.16 «Drikk også du og vis din forhud frem». Er dette Guds ord? Så over til Jesus i Lukas 19.27: «Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hugge dem ned foran øynene på meg.» Dette høres ikke akkurat ut som den Jesus vi lærte om på søndagsskolen.

Mange tvilte

Nordhaug er imponert over Jesus sine helbredende krefter. Markus forteller at Jesus ikke maktet å gjøre mektige gjerninger i Nasaret, der han vokste opp. Det var mange som betvilte at Jesus kunne utføre mirakler eller helbrede, blant annet fariseerne. I Lukas 14.26 (1930-oversettelsen. Fremdeles i den tyske bibelen.) kan vi lese følgende. «Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.»

I denne boken er de troendes moral og virkelighet forankret. Mange tidligere moderate kristne i USA og Europa vil nå omskrive historien med løgn, og truer demokratiet og utdanningssystemet. I Norge har KRFU sagt at voldtektsofre må bære frem sitt barn.

Denne utviklingen må stanses. Derfor må vi som mener at vurderinger relatert til den virkelige verden skal forme menneskehetens fremtid, sette oss ved datamaskinen og gjøre det lille vi kan.

Foto på front: Ric Rodrigues, via Pexels.com