Av Willy Tore Mørch
Vi ser det overalt. Løgn, alternativ sannhet, konspirasjonsteorier. Så å si alle samfunnsområder preges av usannheter om dagen. Politikere lyver og kaller det alternativ sannhet. Åpenbare løgner blir uimotsagt.
Flukten fra sannhet har skremmende konsekvenser. Dyptgripende politiske beslutninger tas på grunnlag av løgn. USA’s bombing av Irak i 2003 var basert på løgn om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. USA’s bombing av Iran i dag blir rettferdiggjort av at landet kunne nå USA med langtrekkende atomvåpen innen få uker. En påstand som ingen etterretning kan bekrefte, heller ikke CIA.
Bombingen har sin forklaring i at Trump ble overtalt av Pete Hegseth og svigersønnen Jared Kushner og presset av Benjamin Nethanyahu til å bidra til å oppfylle Israels drøm om den gammeltestamentlige spådom om det storisraelske rike. Eksemplene er mange.
Postmodernismen
Utgangspunktet er postmodernismen som flommet over Europa og verden på midten av 1900-tallet. Postmodernisme bestrider at det finnes objektive sannheter. Bevegelsen preget Norge i kunst, kultur og akademia på 1980-90 tallet. Etter et kortvarig tilbakeslag, blomstret den postmoderne tenkningen opp under Donald Trumps første presidentperiode og er forsterket under hans andre.
Myten om alternativ sannhet har sin bakgrunn i den postmoderne myten om at virkeligheten konstitueres gjennom språket. Det enkelte menneskets oppfatning av virkeligheten, som utlegges som personens private narrativ, blir opphøyet til sannhet. Den private sannhet blir alternativ til fakta og aksepteres som sannhet. Ni milliarder sannheter. Vi har med andre ord et problem.
Postmodernismen tar bolig i ordtakene også. Jeg tror Inga Marte Thorkildsen var først ute med boktittelen «Du ser det ikke før du tror det», motsatsen til det mer etablerte «Du tror det ikke før du ser det».
Boka er et kampskrift for barns rettigheter og tittelen inviterer til at man må tro at overgrep mot barn finnes, før man oppdager og hindre det. Konteksten i bokas tittel fremhever forfatterens poeng.
Men ordtaket brukes i andre sammenhenger også, og er blitt et mantra som sier at sannhet er det man tror. Når man ikke vil se en sannhet før man tror på den, blir det uproblematisk å «se» at jorda er flat når man tror det. Løgnen blir rettferdiggjort gjennom tro.
Konspirasjonsteorier
Avstanden fra sannhet gjennom tro til konspirasjonsteorier er kort. Konspirasjonsteorier erstatter kunnskap. Når man tror at verden styres av en elite som utnytter barn seksuelt i en pizzakjeller i Washington DC, blir det for noen sannhet.
Den konspiratoriske forklaringen på et fenomen man ikke forstår, belønner forklaringer av den enkle sorten. Det er som kjent meget vanskelig å få en konspirasjonsteoretiker til å forandre oppfatninger.
Avstanden mellom konspirasjonsteorier og religioner er mikroskopisk. Hvis man tror på Guds pakt med Abraham der han peker ut Kanaan som evig eiendom for hans etterkommere, blir Palestina som Israels eiendom, en sannhet.
Språk og følelser
Den nære sammenhengen mellom språk og følelser gjør at flere og flere avgjørelser blir styrt av følelser i stedet for fakta. Siden språket konstituerer fakta og språket skaper følelser, ifølge postmodernismen, er det lett å forstå at det er legitimt å la seg styre av følelser.
I dag etterlyses følelser i samfunnsdebatten og følelsesstyrte handlinger belønnes av media, både sosiale og redaktørstyrte. Når idrettsstjerner intervjues av sportsjournalister på TV er følelsene i fokus. Det første journalisten spør om er hva hen følte når hen sto øverst på pallen. Svaret vet vi på forhånd.
Maksimum opplevde vi under OL da reporteren brast i gråt sammen med intervjuobjektet. Utbruddet ble bejublet av kollegaer resten av helgen. Og det kan gå riktig galt som da skiskytteren ærlig svarte at han følte anger over å ha vært utro mot kjæresten, da han sto på pallen. Å spørre om følelser er en risikosport.
På galt grunnlag
Det kan synes som om verdens ledere lyver mer og fatter oftere beslutninger på galt grunnlag. Det har vi også opplevd i Norge. Løftebrudd om gratis ferger på Vestlandet og kutt i studielånfradrag, husker vi.
Når løgn avsløres og beklages kan vi leve med det. Men vi ser at løgn normaliseres og forsvares. Det er verre.
Professor Arne Johan Vetlesen hadde et poeng i Helgemorgen nylig. Vanlige mennesker kan lite gjøre med elitens løgner, men vi kan stå sammen om å forsvare sannhet overfor våre nærmeste og være gode forbilder for våre barn. Da vil dagens verdensledere dø ut og styringen av politikken overtas av en generasjon med et bedre innstilt moralsk kompass.
Foto på front: Bozhena, pexels.com
Willy Tore Mørch. Professor emeritus i barn og unges psykiske helse. Det Helsevitenskapelige fakultet. Norges arktiske universitet, UiT. Mørch har arbeidet med forskning og behandling av barn med atferdsvansker, ADHD og autisme. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler internasjonalt og har publisert flere bøker og bokkapitler. Mørch hadde fast spalte i A-magasinet: «Livet i familien» i 2009-2010 og vært skribent i Nordlys siden 2012. Mørch mottok Formidlingsprisen for fremragende formidling av forskning og fagkunnskap i 2010 fra Det helsevitenskapelige fakultet UiT, og fikk Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap i 2011 fra Norsk Psykologforening.
Agenda Fredrikstad 