Befolkningen i USA er splittet etter presidentvalget høsten 2024. Trump fikk 49,8 prosent av stemmene, Kamela Harris 48,3 prosent. Trump fikk 2,2 millioner flere stemmer (popular votes) og fikk 312 valgmenn (electoral votes) mot Harris 226. Republikanerne fikk et knapt flertall både i Representantenes Hus og i Kongressen.
Trump nøt godt av «the winner takes it all»-ordningen, og vant alle de såkalte svingstatene, som ofte avgjør presidentvalget. Derfor hevder han at han har et mandat til å endre USA. Ja, at Gud sparte hans liv for at han skulle «Make America Great Again».
Donald Trumps tilhengere tror på påstanden om at Joe Biden er den verste presidenten i USAs historie. De som støttet Biden – og senere Harris – mener Trump er en kriminell løgner. Republikanerne feirer i rosehaven i Det Hvite Hus med å øke tollsatsene for land over hele verden. Demokratene prøver å reise seg etter en håpløs presidentvalgkamp. Det er USA akkurat nå.
Fellesskapet svekkes
Når politikere ikke stoler på hverandre, velgerne verken stoler på politikerne eller valgsystemet, når mediene beskyldes for å lyve, domstolene for å opptre politisk og universitetene straffes for å tillate demonstrasjoner, da er det demokratiske samfunnet i dyp krise. Når enhver beslutning hos myndighetene, enhver avgjørelse i domstolene og alle valg som ikke går «deres» vei, blir møtt med påstander om politisering, juks og korrupsjon, svekkes grunnlaget for en samling om felles verdier på tvers av meningsforskjeller.
Den viktige demokratiske samtalen blir en illusjon når man ikke kan enes om hva som er løgn og sannhet. Når alle mistror hverandre, blir debatten giftig. Skjellsordene hagler. Moderate mennesker i begge politiske fløyer blir tause. Sakte, men sikkert, brytes samfunnet ned. Det oppstår et demokratisk vakuum som åpner opp for en leder som utnytter situasjonen til å skaffe seg stadig mer makt.
Troen på demokratiet
Utfordringen i alle demokratiske land er hvordan vi skal beskytte demokratiet. Historien har lært oss at demokratiet ikke først og fremst drepes med kuler og krutt, men av valgte ledere som på ulike måter struper den frie debatten og går etter sine meningsmotstandere – politikere, dommere, byråkrater, journalister, akademikere som representerer demokratiske institusjoner og slåss for det frie ord.
I USA snakker politikere og samfunnsvitere om at demokratiet er i fare. Lisa Murkowski, den moderate republikanske senatoren fra Alaska, som flere ganger har brutt med partiet og kritisert president Trump, kom på en konferanse i Anchorage 14. april med en oppsiktsvekkende uttalelse om hvordan det er å være politiker når presidenten i Det ovale kontor er opptatt av gjengjeldelse mot sine politiske fiender.
«Vi er alle redde», sa senatoren, og etter en pause på fem sekunder erkjente hun: «Det er litt av en uttalelse. Men vi er i en tid og på et sted hvor jeg absolutt ikke har vært før. Jeg skal fortelle deg at jeg ofte selv er veldig engstelig for å bruke stemmen min, fordi gjengjeldelsen er ekte. Og det er ikke riktig.» (Kilde: The Anchorage Daily News/The New York Times).
Vi så til USA
Min generasjon vokste opp med USA som «the land of the free and the home of the brave», slik det heter i den amerikanske nasjonalsangen «The Star-Spangled Banner». Det var til USA vi så, det var til USA vi reiste og det var USA vi stolte på.
Vi sugde inn den store verden i New York , makten i Washington D.C., det progressive livet i San Fransisco, glamouren i Los Angeles, den franske arven i New Orleans, solen i Miami og utvandrermiljøet i Midtvesten. Vi – i hvert fall noen av oss – lyttet til Higwayman med Johnny Cash, Waylon Jennings, Willie Nelson og Kris Kristofferson. Sangen «City of New Orleans» fikk oss til å drømme om U.S. Route 66.
Utenkelig
Vi tenkte aldri den tanke at verdens fremste demokrati, som hadde lederen for den frie verden i Det Hvite Hus, skulle vakle under slagordet «Make America Great Again».
Nå vil vi ikke kjøpe amerikanske varer, men vi handler som gale på Temu. Mange sier de ikke vil reise til USA på ferie. Det ropes at vi ikke lenger kan stole på USA under Donald Trump, at USA er i ferd med å bli isolasjonistisk igjen og til og med et totalitært land. Trump er djevelen og hysteriet ligger like rundt hjørnet.
Trump og Putin – og andre høyreorienterte ledere – har funnet hverandre i kampen mot forfallet i vesten. Det dekadente vesten som har mistet sine grunnleggende verdier, og derfor tillater fri abort, homoseksualitet og kjønnskorrigering.
Det er på tide å minne hverandre om president Franklin D. Roosevelts ord fra tiltredelsestalen 4. mars 1933: «Det eneste vi behøver å frykte, er frykten selv» («The only thing we have to fear is fear itself.”). Den demokratiske tradisjonen i USA er sterk. Det amerikanske demokratiet er robust nok til også å klare Trump og hans krets.
Et høyt spill
Situasjonen er forvirrende. Trump spiller et høyt spill ekspertene ikke helt vet hvordan de skal vurdere, bortsett fra at mange synes å være enige om at Trump må få ned USAs gigantiske statsgjeld for å redusere lånekostnadene, at USA derfor ikke tåler det store underskuddet på utenrikshandelen, at det må skapes flere jobber og at prisene må ned.
Trumps fortelling om USA deles ikke av alle. Da tidligere president Joe Biden skulle tale i Chicago natt til onsdag 16. april (norsk tid) til støtte for funksjonshemmedes rettigheter, ble han introdusert som presidenten som tok USA ut av pandemien og til den sterkeste økonomiske rehabiliteringen noe industrialisert land har oppnådd. I løpet av fire år skapte han 16 millioner nye jobber i industrien, bygde veier, broer og flyplasser, og reduserte utgiftene til medisiner for mange millioner mennesker, ifølge introduksjonen.
Mellomvalget
Neste høst er det såkalt mellomvalg i USA. Alle de 435 medlemmene av Representantenes Hus og en tredjedel av senatorene er på valg (de velges for en periode på seks år). Da vil vi få en antydning om hvor sterkt president Trump står i befolkningen. Sjelden har et mellomvalg derfor vært viktigere for begge sider i politikken.
Begrunnelsen for å ha valg til Representantenes Hus og Senatet så hyppig som hvert andre år, er at sammensettingen av Kongressen skal reflektere den politiske stemningen i befolkningen. Ved alle valg er det stor oppmerksomhet om økonomien. Trump har dårlig tid til å bevise at hans økonomiske politikk har bedret statsfinansene, senket prisene og gitt flere arbeidsplasser.
Vi ser nå at folk protesterer mot Trump. Lørdag 5. april (2025) var det planlagt over 1400 demonstrasjoner i USAs 50 delstater. Flere tusen mennesker møtte opp ved det ikoniske landemerket National Mall i Washington D.C. for å protestere mot president Donald Trump og Elon Musk.
Når meningsmålingene viser at ingen amerikansk president har hatt dårligere oppslutning etter hundre dager ved makten, hevder Trump det motsatte. Han kjører regjeringskonferanser for åpent kamera. Der roser han statsrådene, som svarer med å deklamere hvor glade de er for å jobbe for ham som president.
Løgn og korrupsjon
Påstander om løgn og korrupsjon kom sterkt i fokus etter at Donald Trump tapte valget i 2020. Verken Trump eller hans tilhengere ville akseptere valgresultatet. Men påstandene om valgfusk i flere delstater, ble aldri bevist. Avgjørelsene ble møtt med påstander om at domstolene opptrådte politisk.
Trump-tilhengerne hevder også at FBI (det føderale politiet) bidro til å regissere stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvorfor? For i neste omgang å få Trump tiltalt og dømt for å ha oppmuntret sine tilhengere til å marsjere mot kongressbygningen, slik at han ikke kunne stille opp i presidentvalget i 2024. Stormingen av Kongressen truet et fredelig maktskifte, ett av demokratiets viktigste kjennetegn.
Ifølge en rapport utarbeidet av Justisdepartementet, var ingen av FBI’s informanter autorisert til å gå inn i Kongressen eller delta i opprøret, men fire FBI-agenter gikk likevel inn i bygningen (kilde: BBC 12. desember 2024). Hundrevis av dem som stormet Kongress-bygningen ble arrestert og siktet for deltagelse i stormingen, men ble benådet straks Donald Trump inntok Det Hvite Hus. Presidenten omtalte dem som ekte patrioter!
I sakene der Donald Trump selv er blitt tiltalt – Hysjpengesaken, stormingen av Kongressen, forsøk på valgfusk i delstaten Georgia og stjålne topphemmelige dokumenter fra Det Hvite Hus – hevder både Trump og hans tilhengere at tiltalene og avgjørelsene er politisk motiverte.
Biden – verst av alle
Donald Trump og republikanske politikere gjentar stadig påstanden om at tidligere president Joe Biden er den verste presidenten USA noen gang har hatt. Trump har også beskyldt hele Biden-familien for å ha brukt president Bidens politiske innflytelse i sine forretninger.
I presidentvalgkamp 2020, ble Bidens sønn, Hunter, beskyldt for å ha utnyttet farens stilling som visepresident under Barack Obama, til å skaffe seg store millioninntekter som styremedlem i et energiselskap i Ukraina. Det hevdes at Donald Trump har et horn i siden til president Volodymyr Zelenskyj fordi han den gang ikke ville gi ham informasjon som kunne bekrefte hans beskyldninger.
At noe av det siste president Joe Biden gjorde før han gikk av som president, var å benåde hele familien for enhver fremtidig rettsforfølgelse, blir det stilt spørsmålstegn ved i lys av disse beskyldningene.
Demokratenes tragedie
I boken «Fight», som nettopp har kommet ut og omhandler fjorårets presidentvalgkamp, beskyldes president Bidens kone, Jill Biden, og Bidens nærmeste medarbeidere, for å ha skjult for offentligheten hvor svekket presidenten var både fysisk og mentalt da valgkampen ble innledet. Ifølge omtalen av boka. Etter presidentdebatten ble det så synlig at Biden ble tvunget til å trekke seg. Under debatten knuste Donald Trump presidenten da han uttalte henvendt til seerne: Jeg skjønner ikke hva han snakker om, og jeg tror ikke han skjønner det selv heller.
En annen påstand i «Fight» er at Barack Obama ikke ville at Kamala Harris skulle overta for Biden. Obamas uttalte støtte til Harris, kom også sent i valgkampen.
Den store katastrofen i USAs politiske liv, er nettopp at ikke det demokratiske partiet forsto at Joe Biden ikke var i stand til å gjennomføre en ny valgkamp. De nektet å se det «alle» så, og som tydelig kom frem i debatten mot Trump. Det var en vond opplevelse som svekket hans ettermæle.
Hadde demokratene innsett at Biden ikke kunne fortsette inn i en ny periode, kunne demokratene gjennomført et normalt nominasjonsvalg og fått frem en kandidat som kunne stå opp mot Donald Trump. Nå må partiet se frem mot valget i 2028.
Signal-chatten
Trump-administrasjonen beskylder mediene – mainstream media (MSM) – for å fare med løgn, slik forsvarsminister Pete Hegseth gjorde etter at det ble avslørt at klassifisert informasjon og krigsplaner ved et uhell ble lekket til sjefredaktøren i The Atlantic, Jeffrey Goldberg, to timer før bombene falt i Jemen (kilde: The Atlantic 24. mars 2025). Årsaken var at Michael Waltz, president Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, hadde invitert sjefredaktøren inn i den såkalte Signal-chatten.
Den demokratiske senatoren Tammy Duckworth fra Illinois, tidligere Black Hawk-pilot og medlem av forsvarskomiteen, hevdet at forsvarsministeren og hans folk satte amerikanske liv i fare. Han kalte forsvarsministeren en jævla løgner («fucking liar»), og krevde han avgikk umiddelbart. (Kilde: The Hill, 26. mars 2025.) Dette viser noe av tonen i amerikansk politikk.
Nå er den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Mike Waltz – som inkluderte sjefredaktør Jeffrey Goldberg i aktualitetsmagasinet The Atlantic i gruppe-nettpraten – ferdig i jobben. Han blir USAs neste ambassadør til FN.
Ikke parlamentarisme
USA har ikke parlamentarisme og de politiske partiene har ikke en valgt politisk ledelse som legitimerer partienes politikk, slik vi kjenner det fra Europa. Det er den sittende presidenten eller presidentkandidaten som er partiets ubestridte leder.
Å legge seg ut med partilederen kan gå riktig galt. Da Liz Cheney, som satt i ledelsen for det republikanske partiet i Representantenes Hus, gikk inn for å stille Donald Trump for riksrett etter stormingen av Kongressen, mistet hun ikke bare plassen i Kongressen, men ble også truet med rettsforfølgelse.
I 1974 ble Richard Nixon tvunget til å gå av etter Watergate-skandalen. Da republikanerne i Kongressen fikk bekreftet at det forelå lydinnspillinger som beviste at Nixon ga ordre om å skjule at han var med på innbruddet i Watergate, gikk også republikanerne inn for å stille Nixon for riksrett. Senator Barry Goldwater fikk oppdraget med å dra fra Kongressen til Det hvite hus for å fortelle Nixon at han hadde mistet partifellenes støtte. Dagen etter gikk Nixon av som president.
Ingen mediestøtte
I en artikkel i The American Prospect 1. oktober 2019, skriver Harold Meyerson at Nixon ikke hadde støtte fra toneangivende medier. Watergate-saken ble avslørt av Washington Post og fulgt opp av de andre store avisene og de tre store fjernsynsstasjonene på den tiden, CBS, NBC og ABC.
Fox News eksisterte ikke, og det var ingen høyreorienterte radiostemmer som USA har i dag. Hadde Nixon hatt støtte fra en kanal som Fox News, ville han neppe trukket seg, hevder Harold Meyerson i artikkelen. (Kilde: «Republicans Turned on Nixon. Here’s Why They Won’t Turn on Trump. The American Prospect, 1. oktober 2019 -)
Skal man forstå det som skjer i amerikansk politikk i dag, kan man ikke bare følge de tradisjonelle, liberale mediene. Man må i det minste følge Fox News og deres kommentatorer og noen av de største podkastene. Det er sagt at Bidens største problem var at han trodde det amerikanske folket fortsatt fikk sine nyheter og meninger fra Walter Cronkite, den legendariske ankermannen på CBS News på 80-tallet.
Den gang var journalistene i de store mediene betrodde skikkelser i samfunnet som kunne påvirke opinionen. President Lyndon B. Johnson skal en gang ha uttalt: «If I’ve lost Cronkite, I’ve lost Middle America.» Det er imidlertid usikkert om Johnson uttalte akkurat disse ordene. Men uansett trakk Johnson seg som demokratenes presidentkandidat i 1968 etter at Cronkite hadde fordømt USAs krigføring i Vietnam.
Og ikke minst etter store demonstrasjoner på prestisjeuniversitetene. Etter primærvalgseieren i California, så alt ut til å ligge til rette for Robert F. Kennedy. Inntil en kule drepte ham 6. juni 1968.
En ny situasjon
Den tidligere britiske utenriksministeren William Hague, som også i en periode var leder for det britiske konservative partiet, hevdet i sin spalte i The Times (London) 3. mars at han har opplevd et stemningsskifte i Washington D.C. som går langt utover alt hva han har vært vitne til, så langt tilbake som til Reagan-årene.
Hague peker på at det blant republikanere generelt, og medlemmer av den nye administrasjonen spesielt, er en ekstraordinær grad av lojalitet til Trump personlig og alt han sier. Det er dels av hengivenhet, dels av frykt for å ta et lite skritt bort fra Trumps politiske linje.
Det andre Hague peker på, er at det er en fullstendig overbevisning blant de samme folkene om at USAs administrasjon (regjering) har blitt oppblåst og korrupt, og har sløst med pengene i en grad som bare drastiske handlinger vil avhjelpe. Bistand til Ukraina har vært en del av de samme bortkastede, uansvarlige, korrupte Biden-sponsede utgiftene. Det er grunnen til at hele byråer blir stengt eller suspendert, og at Elon Musk får opptre som han gjør, ifølge William Hague.
Zelenskyj misforsto
William Hague var i Washington D.C. samtidig som president Zelenskyj hadde det omtalte møte i Det Hvite Hus. Tittelen på Hagues kommentar er «How Zelensky misread Trump’s White House». Hague skriver at Zelenskyj ikke forsto at Det Hvite Hus ser på Ukraina som utgifter som har løpt løpsk, snarere enn det moralske perspektivet til et fritt folk som forsvarer sitt land og sitt demokrati.
Foto på front: Cottonbro Studio, pexels.com
Agenda Fredrikstad 