Agenda Fredrikstad

Av Knut Johansen

Jeg har brukt den siste uken på det motsatte prosjektet. Jeg har latt en KI hjelpe meg med ting jeg ellers ville ha betalt mye for, eller mer sannsynlig latt være å gjøre. Den har bygget en publiseringsløsning for et avansert nettsted på fem minutter, og veiledet meg gjennom installasjonen etterpå. Den har lest et manus på fire hundre og seksti sider og kuttet det med førti prosent uten å skade innholdet. Den har gått gjennom kronologien i en krimroman og påpekt to alvorlige feil jeg selv ikke hadde oppdaget etter elleve gjennomlesninger.

Den kan ikke rime. Den treffer ikke alltid på årstall. Det er underlig.

Idioti inn – idioti ut

Bakke har ett veldig godt poeng. Idioti inn gir idioti ut. Når Trump legger ut KI-genererte bilder av seg selv som Jesus, sier det noe om Trump, ikke om teknologien. Det er som å bruke en motorsag som turstav og klage på balansen.

Påstanden som ellers går igjen, er at KI mangler begrep om empati og menneskelighet. Jeg er ikke sikker på at det stemmer, og jeg er heller ikke sikker på at det er relevant. Jeg har ikke spurt motorsagen min om den forstår trær. Den skal felle trær, og det har den gjort. Empati er ikke det jeg er ute etter når jeg ber om hjelp til å installere en Apache-konfigurasjon.

Kompetanse

Det jeg er ute etter, er kompetanse. Og kompetanse har KI mye av. Den har lest mer enn jeg har rukket å lese i et helt liv, den glemmer ingenting, og den har ingen ego som må skjules bak fagord. Den sier ikke «det er komplisert» når den mener «jeg vet ikke». Den innrømmer det, gjør et estimat, og fortsetter.

Et av barnebarna mine ba meg her om dagen om hjelp til å lære gangetabellen. Jeg ba KI lage noen pedagogiske spill til ham. En halvtime senere hadde han tjue stykker. Han har hatt mer glede av dem enn han hadde av motorsagen. Så ba jeg KI èn lage en liten spillportal til de aller minste pasientene våre. Den ble ferdig umiddelbart og fungerer allerede glimrende.

Begrensningene ligger på et annet plan enn det offentligheten diskuterer. KI rimer dårlig, sliter med tall, og har en merkelig tendens til å være sikker på feil ting. Den kan ikke vurdere om en bil er trygg å kjøre, om en høne er klar for slakting, eller om man burde ringe moren sin.

Militær bruk

Bakke bruker den tyngste delen av sin kommentar på militær bruk av KI. Drapsdroner som velger mål selv. Målfabrikker i Gaza der opptil fire hundre sivile tap kan ansees som akseptable for å ta livet av én mistenkt. Det er alvorlige saker, og de fortjener alvorlig debatt. Men de handler ikke om den teknologien folk flest forholder seg til. En målfabrikk er ikke en chatbot. Å bruke det ene som argument mot det andre, er som å advare mot brødristere fordi gassovner kan eksplodere.

Den militære utviklingen må reguleres på sine egne premisser, ikke flettes inn i en generell mistenkeliggjøring av et verktøy som lærer barn gangetabellen.

De fleste som advarer mot KI, advarer ikke mot de reelle begrensningene. De advarer mot at den skal ta jobbene våre, eller overta verden, eller gjøre oss dummere. Det første kommer til å skje for noen. Det andre er science fiction. Det tredje er allerede skjedd, og det skyldes i hvert fall ikke bare KI. Det skyldes algoritmer som belønner sinne, forenkling og ekte dumhet. De algoritmene er laget av mennesker.

Bruke andres kompetanse

Det er en utbredt forestilling i Norge at det å gjøre noe selv er mer verdifullt enn å få det gjort. Jeg har ingen sterke meninger om det når det gjelder ved og hageklipp. Men når det gjelder en publiseringsløsning jeg ikke har kompetanse til å bygge selv, så er forskjellen den at jeg har den nå. Det er ikke forskjellen på å gjøre den selv og å få den gjort. Det alternativet finnes ikke.

Den ekte trusselen er ikke at KI skal bli for smart. Det er at vi skal bli for late til å bruke den hensiktsmessig. For den er ikke annet enn et verktøy. En KI som blir stilt dårlige spørsmål, gir dårlige svar. En KI som blir brukt som juksemaskin på skolen, gjør elevene dummere.

Ikke minst, en KI som skriver bøker, eller kommentarer på egen hånd produserer tekst som ser ut som tekst, men som ikke vil noe.

KI er bedre enn naturlig dumhet. Det er en lav terskel, men det er likevel et fremskritt.

Bilde på front: KI-generert av Knut Johansen