Agenda Fredrikstad

Av Bella Hagen

Allerede for mer enn fire hundre år siden beskrev William Shakespeare i Sonett 66 et samfunn der dyktige og verdige mennesker holdes nede, kunnskap bringes til taushet og sannhet gis et annet navn.

Mer enn 300 år senere formulerte Aksel Sandemose en beslektet sosial mekanisme gjennom janteloven med formaningene: «Du skal ikke tro at du er noe» og «Du skal ikke tro at du kan lære oss noe».

Løftes ikke frem

Shakespeares samfunnskritikk og Sandemoses jantelov er ikke identiske, men de har et viktig fellestrekk: Mennesker som er dyktige, ambisiøse, velformulerte eller våger å være synlige, blir ikke nødvendigvis løftet frem. De kan bli oversett, nedvurdert eller møtt med en forventning om å tone ned det de har oppnådd.

Unge blir ofte oppfordret til å engasjere seg, bruke stemmen sin og si fra når noe føles urettferdig. Før jeg fylte 16 år, fikk jeg erfare at det faktisk kan føre til forandring. Samtidig lærte jeg at demokratisk engasjement også kan ha en pris.

Da jeg oppdaget at elever ved private skoler i Fredrikstad ikke ble inkludert i kommunens markering av Verdensdagen for psykisk helse, valgte jeg å si fra. Jeg skrev om forskjellsbehandlingen i Fredriksstad Blad og stilte spørsmål ved hvorfor ikke alle elever ble behandlet likt.

Ble hørt

Ordføreren lyttet. Han hadde ikke vært klar over forskjellsbehandlingen, men sørget for at retningslinjene ble endret da han fikk vite om den. Elever ved private skoler skal nå også inkluderes.

For meg var dette demokratiet i praksis: En ungdom oppdaget et problem, brukte stemmen sin gjennom lokalavisen og ble hørt av en folkevalgt som hadde mulighet til å gjøre noe med det.

Senere fikk jeg være debattredaktør i Fredriksstad Blad for en dag. Det var en lærerik og spennende opplevelse, og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger fra redaksjonen. Jeg er takknemlig for tilliten de viste meg og for innblikket jeg fikk i hvordan en avisredaksjon arbeider.

Deretter ga ordføreren meg muligheten til å følge ham på jobb i en uke. Jeg fikk se hvor mange forskjellige saker som krever hans oppmerksomhet, og opplevelsen hjalp meg til å forstå saken fra hans perspektiv. Ingen kan rette opp et problem de ikke kjenner til. Derfor er det så viktig at noen sier fra.

Ble refusert

I løpet av det siste halvåret har jeg ved flere anledninger blitt oppfordret til å bidra til Fredriksstad Blad. Jeg har takket ja, stilt opp og brukt tid på det jeg ble invitert til. Likevel ble flere av bidragene aldri publisert.

Avisen ønsket blant annet å lage en reportasje om det som skjedde etter at innlegget mitt førte til endrede retningslinjer. Jeg stilte opp til filming ved rådhuset og intervju i avisens lokaler. Filmingen og intervjuet tok en del tid og førte til fravær fra ungdomsskolen jeg gikk på den gangen.

Selv om jeg på forhånd hadde informert skolen om hvorfor jeg skulle være borte den dagen, ble fraværet registrert som ugyldig. Jeg ba skolen flere ganger om å revurdere avgjørelsen, men fikk ikke gehør.

Jeg avsluttet grunnskolen med toppkarakterer i alle fag, og fraværet fikk derfor ingen avgjørende konsekvenser for meg. Men hva med elever som ikke har de samme faglige marginene, eller som allerede har mye fravær? Skal de risikere å få fraværet registrert som ugyldig når de takker ja til å delta i en reportasje om en sak de selv har bidratt til å endre?

Ble skuffet

Reportasjen ble heller aldri publisert. Jeg fikk forklart at avisen ikke hadde fått flere personer til å bidra med andre saker til en større reportasje om «det Fredriksstad Blad har fått til».

Jeg forstår at en avis selv bestemmer hva den vil publisere. Likevel var det skuffende å bruke tid på å fortelle en historie jeg mente var viktig, og sitte igjen med ugyldig fravær for en reportasje som aldri nådde leserne.

I forbindelse med skolestart skrev jeg senere innlegget «Til deg som gruer deg til skolestart», med råd til barn og unge som opplever mobbing. Også dette sendte jeg til Fredriksstad Blad, men det ble ikke publisert. Forklaringen var at debattredaktøren var syk. Samtidig fortsatte avisen å publisere andre debattinnlegg.

Alternativer

Gunnar Bodahl-Johansen og Karl-Martin Bakke valgte å publisere teksten i Agenda Fredrikstad. Innlegget ble også delt som gjesteblogg av Jarle Aabø, som har bakgrunn som journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv. Senere ble det publisert i sosiale medier av Ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold.

Det var både oppløftende og motiverende å oppleve at erfarne mediefolk og et offentlig ombud så betydningen av teksten og ønsket å gi den plass.

I sonett 66 beskriver Shakespeare et samfunn der kunsten bringes til taushet av autoritetene, sannheten avfeies som naivitet og de verdige holdes nede. En lokalavis har betydelig makt til å avgjøre hvem som får plass i den lokale offentligheten. Derfor må det være lov å stille spørsmål ved hvordan denne makten brukes.

Mitt svar er å fortsette å skrive, stille spørsmål og si fra når noe føles urettferdig – ikke fordi alt jeg skriver, må publiseres, men fordi unge stemmer har verdi. Når det å si ifra og bruke stemmen sin bidrar til at kommunen endrer retningslinjene og inkluderer elever som tidligere ble holdt utenfor Verdensdagen for psykisk helse, da må det også være lov å tro at man er noe – og at man kan lære andre noe.

Illustrasjon på fronten: Pexels Photo