Agenda Fredrikstad

Hva er disse cookiene som Schibsted nå ser muligheter for å tjene penger på? Vi snakker ikke om småkaker som foreldre baker for salg på tombolaen til idrettslaget. Cookiene det her dreier seg om, er små datafiler som registrerer hvem du er gjennom kjønn, alder og hvilke interesser du har. Filene kartlegger hva du gjør på Aftenpostens hjemmeside, hvilke saker du åpner, hvor lenge du har en sak åpen og hvilke lenker du benytter deg av.

Dette kan Aftenposten bruke i sin markedsføring overfor annonsørene og argumentere med at de kan få en mer treffsikker og gjennomslagskraftig annonsering og mer igjen for sine annonsekroner.

Frivillig

Hittil har det vært frivillig å gi cookies adgang til slik registrering. Når du logget på en nettside, skulle du få spørsmål om du ville gi cookiene adgang til å registrere opplysningene, eller om du ville avvise muligheten. Noen nettsteder gjorde det veldig kronglete å reservere seg, men for et par år siden ble det innført regler som sa at det å avvise cookies skulle være like enkelt som å klikke på «godta alle.» En del nettsider somlet veldig med å rette seg etter reglene, men etter hvert kom de seriøse aktørene opp med greie løsninger.

Penger å tjene

Men for noen uker siden kom altså utspillet fra Schibsted: For å åpne nettsiden til for eksempel VG, må du gjøre et valg: Enten godta bruk av cookies eller betale for å avvise dem. Dersom du er abonnent på noen av Schibsteds publikasjoner, slipper du med 39 kroner pr. måned. Er du ikke abonnent må du ut med 49 kroner i måneden.

Vi snakker altså om 4 – 500 kroner i året, noe som ikke er en voldsom sum verken for brukerne eller for Schibsted. Et fullt abonnement på Aftenposten som innebærer både papiravis og tilgang på nettilbudene, koster nå drøyt 10.000 kroner året. Det er en økning på litt over fire prosent på årsbasis for abonnenter. Dersom disse pengene hadde vært viktige for Schibsted, kunne de enkelte lagt på abonnementsprisen og fortsatt med gratis reservasjonsordning mot bruk av cookies.  

Jeg tror heller både Schibsted også deres 38 samarbeidspartnere, ønsker å få adgang til personopplysninger gjennom flere cookies fordi de mener de kan tjene mer penger på dem.

Vil bruke personopplysninger

I begrunnelse for forslaget sier Schibsted at informasjonen skal brukes til å skreddersy reklame og tilbud til den enkelte abonnent ut fra abonnentens adferd på nettstedet. Vi snakker altså om en kartlegging av hva og hvordan man bruker nettsiden for å danne seg et bilde av hvordan du er som forbruker, og hvilke behov og interesser du har.

I sitt ukebrev til abonnentene den 6. juni, argumenterer Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen med at svært mange av abonnentene allerede har gitt sitt ja til de store aktørene, som Google og Meta, så da kan det vel ikke være så ille å gi det også til «snille» Schibsted, som ivaretar personvernet og ikke selger informasjonen videre til andre aktører.

Hun viser til at når vi gir de store aktørene tilgang til slike opplysninger, gir vi dem samtidig et fortrinn til å kapre annonsører. Annonsører er viktige for mediene, fordi det er annonsene som betaler for den gode journalistikken. Har vi allerede gitt etter for de store dataselskapene, kan vi vel bidra til at Schibsted får samme konkurransevilkår?

Den personlige avisen

Den personlige avisen som skulle erstatte den generelle avisen med felles innhold for alle, var en fantasifull drøm som ble lansert i USA på 1990-tallet. Den personlige avisen skulle ha en kjerne av felles stoff og annonser, men også spesialstoff bare for deg og den gruppen du ble plassert i basert på hvilke ønsker og preferanser du hadde latt avisen registrere.

Var du friluftsengasjert eller fotballentusiast, ville du både få annonser og redaksjonelt stoff spesielt beregnet på deg og andre som hadde de samme interessene. Disse planene kom aldri lengre enn til idestadiet, fordi kostnadene ble vurdert å være for store.

Tankene lever

Jeg tror disse tankene fortsatt lever hos enkelte medieeiere. De argumenterer med at de skal lage et tilbud som er spesialtilpasset deg og dine interesser, og dermed være et bedre tilbud enn den generelle nyhetsavisen.

Det mediene ikke snakker så høyt om, er at de også vil være godt tilpasset annonsører som ønsker å nå deg med tilbud på akkurat det du kan være interessert i. Annonsørene kan lage en målrettet kampanje for produkter annonsørene vet at mottakeren er interessert i, og som mediene kan ta seg godt betalt for.

Betale for god journalistikk

I tillegg argumenterer Schibsted med at en styrket økonomi vil gi mediekonsernet muligheter til å betale lønn til dyktige journalister som produserer godt redaksjonelt innhold.

Vi som har arbeidet i redaktørstyrte medier i mange år, har hørt dette argumentet mange ganger og i mange former. Spesielt når annonseavdelingen ville vi skulle lage redaksjonelt stoff på ombygging av en butikk eller lansering av et nytt produkt.

Til det er det bare ett gyldig svar: Leserne betaler for en avis for å lese de redaksjonelle artiklene, og er man heldig, kaster de også et blikk på annonsene. Distribusjon gjennom nettet har gjort det mye enklere å innrette annonser direkte mot bestemte grupper. Jo mer informasjon en mediebedrift har om den enkelte bruker, jo enklere er det å tilby annonsørene tilpassede annonseprodukter.

Ikke noe småbruk

Er Schibsted er på desperat jakt etter inntekter for å ikke å gå konkurs? Nei, slett ikke. Schibsted hadde i 2025 en inntekt på 7,8 milliarder kroner og et resultat på 697 millioner kroner. I tillegg fant Schibsted plass til et aksjeutbytte til sine aksjonærer på rundt en milliard.

Nå må det legges til at Schibsted har en lang historikk med oppkjøp og oppdelinger av sine virksomheter, som for eksempel Finn.no, som i sin tid var en del av og en gullgruve for Aftenposten. Det var dit folk gikk når de skulle selge en brukt sykkel eller leie ut en hybel i Oslo.

Finn.no ble skilt ut fra avisen og omdannet til et eget selskap, som inngikk i et nordisk samarbeid på rubrikkmarkedet, og deretter på et europeisk marked, eid av et selskap kalt Vend. I 2025 ble imidlertid mediedelen og Finn.no kjøpt tilbake til Schibsted.

Rubrikkannonsene gir ikke lenger den avkastningen det en gang gjorde, noe som også rammer Aftenposten. Slik har konsernet selv bidratt til at man må ut og finne andre inntektskilder.

Brudd på reglene?

Både Datatilsynet og Forbrukerrådet har tatt opp betalingskravet for å få belyst om det er et brudd på reglene for personvern. Schibsted sier dette er grundig vurdert av deres juridiske eksperter og at de mener å ha sitt på det tørre, rent juridisk.

Det skal bli interessant å se hva de to organene kommer til, men uansett synes jeg Schibsteds krav vitner om dårlig moral overfor trofaste abonnenter som har støttet aviser som Aftenposten eller VG i årevis. Det føles nesten som en slags mafioso-trussel: «Vi vet mye om deg og din adferd. Dersom vi får bruke det til å tjene mer penger, er det greit, dersom du nekter, må du betale oss».

Det er et dårlig utgangspunkt for å vurdere om man skal fortsette abonnementet og jeg oppfatter det som et løftebrudd i forhold til den abonnementsavtalen jeg har med Aftenposten.  Jeg tror at mange, som meg, har begynt å lete etter alternative nyhetskilder og vurderer å si farvel til Aftenposten og VG. Betalingskravet kan meget vel føre til at mange forlater Schibsteds medier og finner seg andre nyhetskilder.

For en som har vært vant til å lese Aftenposten til morgenkaffen, og deretter sjekke de siste nyhetene på VG.no, vil det være et trist farvel. Jeg hadde forventet en mer moralsk holdning fra Schibsted enn fra Meta.

Forsideillustrasjon: Karl-Martin Bakke