Agenda Fredrikstad

Av Bella Hagen

De siste dagene har det vært mye snakk om at resultatene i norsk skole går feil vei. Samtidig går stadig flere elever på private skoler. På ti år har det blitt 8 500 flere elever i private grunnskoler i Norge.

Jeg har akkurat avsluttet grunnskolen etter fem år på Trara skole og fem år på Children’s International School Fredrikstad (CIS) – altså har jeg gått like lenge på offentlig som privat skole. Jeg gikk ut av 10. klasse med toppkarakter i alle fag, men vitnemålet forteller ikke hele historien.

Jeg gjorde det godt faglig allerede på Trara skole. Kartleggingene i 5. klasse viste at jeg lå godt over forventet nivå i norsk, matematikk og engelsk. Noe av det jeg er mest takknemlig for, er norskopplæringen. Jeg hadde samme klasselærer i fire år, og hun betydde mye for både læringen og tryggheten min. Over tid rekker man å bli kjent og bygge tillit.

Trygge voksne

Hjemme var mamma også veldig tydelig på at jeg måtte lese bøker på norsk for å utvide ordforrådet mitt. Det var ikke alltid det jeg hadde mest lyst til, men i dag er jeg glad for at hun stod på sitt. Jeg hadde også andre ressurssterke voksne rundt meg, blant annet en bestefar som var pensjonert lærer.

Jeg har også hatt trygge voksne på treningene mine, hvor jeg har opplevd mestring utenfor skolen, og blitt kjent med andre sider av meg selv. Jeg tror slike arenaer er viktige for psykisk helse, fordi man møter trygge voksne som ser en og bygger en opp.

I 5. klasse opplevde jeg å bli mobbet, og skolen klarte – etter min opplevelse – ikke å håndtere saken godt nok. Det førte til mye ufrivillig fravær.

Byttet til CIS

Etter dette byttet jeg skole og begynte på CIS. Da jeg begynte på CIS, opplevde jeg at jeg hadde et veldig godt grunnlag i norsk sammenlignet med mange i klassen. Nesten all undervisning foregikk på engelsk, bortsett fra i norskfaget, cello i 8. klasse og kor i 10. klasse.

I 10. klasse hadde vi bare fem timer norsk i uken, og også i friminuttene snakket elevene stort sett engelsk. Det gjorde meg enda mer takknemlig for norsken jeg hadde lært på Trara skole. På CIS fikk jeg aldri etablert det samme trygge forholdet til en voksen på skolen. Vi fikk ny klasseforstander hvert år, og da ble det vanskeligere å bygge den samme tilliten over tid.

Jeg savnet også noe av fellesskapet fra Trara skole, hvor mangfold og norske skoletradisjoner kunne eksistere side om side. På CIS var miljøet svært internasjonalt, men norsk kultur, tradisjoner og dugnader fikk mindre plass.

Språkvansker

Forskjellen i undervisningsspråk blir ekstra viktig når man skal videre til norsk videregående skole.

Mattelæreren min på CIS fortalte at en videregående skole hadde etterlyst mer matematikkundervisning på norsk det siste året, fordi tidligere elever fra CIS hadde hatt problemer med overgangen til norsk matematisk fagspråk.

Men i praksis ble det ikke mer norsk i mattetimene. Vi fikk i stedet tilsendt en e-post med en ordliste over norske matematiske begreper og terminologi.

Fungerer ikke alltid bedre

Jeg lærte også at privatskole ikke betyr at undervisningen alltid fungerer bedre. I 8. klasse hadde klassen svært lite matematikkundervisning de første seks til åtte ukene. Flere foreldre reagerte, og dette er dokumentert i e-poster fra daværende foreldrerepresentant.

Jeg var heldig som hadde en mamma med sterk matematikkbakgrunn fra BI, som kunne hjelpe meg hjemme. Før de nasjonale prøvene, holdt hun også en matematikkøkt for flere i klassen.

Karakterer forteller ikke alt

Karakterer forteller ikke alltid hvordan en elev har hatt det på skolen. Jeg hadde mye ufrivillig fravær på grunn av skolemiljøet både på offentlig og privat skole.

Statsforvalteren behandlet sakene på begge skolene, og konkluderte med at skolene ikke hadde oppfylt aktivitetsplikten. Likevel avsluttet jeg grunnskolen med toppkarakter i alle fag, tross mye ufrivillig fravær.

Etter fem år i offentlig og fem år i privat skole sitter jeg derfor ikke igjen med inntrykket at privat skole nødvendigvis er bedre enn den offentlige skolen. Hvis norsk språk og norsk fagspråk får for liten plass, kan det også bli en ulempe når eleven skal videre i det norske utdanningssystemet.

En hel landsby

«Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn», sies det. Det handler om at barn trenger flere trygge voksne rundt seg – hjemme, på skolen og på fritiden. Det betyr også at voksne må gripe inn når noe ikke fungerer. «Foreldre til barn som mobber, må ta ansvar og reagere tydelig.»

Barn som ødelegger andres eiendom, truer eller plager andre, må gjøres ansvarlig for det de gjør. Skolen må reagere raskt når skolemiljøet blir utrygt. Voksne som har kunnskap eller mulighet til å bidra, kan gjøre en stor forskjell når andre arenaer svikter. Jeg var heldig som hadde voksne rundt meg som gjorde nettopp det.

Gode resultater skapes sjelden av én ting alene. Det krever innsats fra eleven, støtte hjemmefra, en skole som fungerer og mennesker rundt som stiller opp. Når resultatene i grunnskolen går i feil retning og stadig flere elever strever, trenger vi hele landsbyen rundt barna – ikke bare skolen alene.

Forsidebilde: Pexels Photo